Nye krav til rapportering i årsrapporter

Skrevet av Sally Graham, senior rådgiver i Færd

Nye krav til rapportering påvirker arbeidet med årsrapporter.

Kravene til årsrapporter og bærekraftsrapporter er i stadig utvikling. EU har innført CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), ESRS (European Sustainability Reporting Standards) og ESEF (European Single Electronic Format). Disse begrepene kan høres tekniske ut, men de påvirker hvordan rapporter skal se ut, hva de må inneholde og hvordan de presenteres.

🎙️Slik lager du en årsrapport som blir lest

Selv om vi jobber mye med årsrapporter og bærekraftsrapporter, må det understrekes at vi ikke er revisorer og ikke gir juridiske råd. Likevel jobber vi så tett på prosessen, at vi ser hvordan de nye kravene endrer forventningene til årsrapporter når det gjelder design og markedsføring.

Hva er CSRD, ESRS og ESEF?

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er loven som krever at selskaper rapporterer mer omfattende og detaljert om sine «miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG)
ESRS (European Sustainability Reporting Standards) er de konkrete standardene som sier hva som skal rapporteres ihht. CSRD
ESEF (European Single Electronic Format) handler om format: ESEF krever at årsrapporter publiseres i XHTML-format og at IFRS-regnskapet merkes med tagger (iXBRL)

Når trer kravene i kraft?

De nye rapporteringskravene til årsrapporter trer i kraft på ulike tidspunkt for ulike selskaper og fristene ble revidert sommer 2025. Her er de viktigste fristene:

Fra regnskapsår 2024 (rapportering i 2025):

Foretak av allmenn interesse (§1-6), store foretak (§1-5) med >500 ansatte
Morforetak i store konsern (§1-5) med >500 ansatte

Fra regnskapsår 2029 (rapportering i 2030):

Andre store foretak (§1-5), unntatt de nevnt over
Morforetak i store konsern, unntatt de nevnt over

Fra regnskapsår 2030 (rapportering i 2031):

Noterte små og mellomstore foretak

Store foretak som er mindre/ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak

EU diskuterer også å heve terskelen slik at kun selskaper over 1000 ansatte omfattes av de strengeste CSRD-kravene.

Hva betyr kravene i praksis?

For de selskapene det gjelder, påvirker de nye kravene ikke bare selve rapporteringen, men også arbeidet med hvordan informasjonen presenteres og kommuniseres ut. Her er de fire viktigste områdene dette påvirker:

Mer data gir større behov for oversikt.
Når bærekraftsdata og ESG-tall skal rapporteres i detalj, blir det mye informasjon. God struktur, tydelig språk og visuelle løsninger er avgjørende for at rapporten ikke skal bli uleselig.

Bærekraft må integreres i historien.
Tidligere kunne bærekraft ofte være en tilleggsrapport. Nå skal det etterhvert være en del av selskapets helhetlige fortelling. Det betyr at man må tenke på sammenhengen mellom tall, tekst, illustrasjoner og profil i enda større grad.

Digital tilgjengelighet.
Med ESEF og nye digitale krav blir rapporten både et dokument og et datasett.Det betyr at rapporten må fungere på skjerm – med universell utforming, navigasjon og visuelle grep som gjør den lett å bruke.

Tillit og troverdighet.
Nå som rapportene blir mer standardiserte og revisor også skal attestere bærekraftsdata, blir presentasjonen også et spørsmål om troverdighet. Godt design og tydelig kommunikasjon er med på å understøtte tilliten.

👉 Les mer om hvordan gjøre årsrapporter til et aktivt kommunikasjonsverktøy

Hva bør du gjøre nå?

Nye krav gjør årsrapporten mer kompleks, men også mer verdifull. Med CSRD, ESRS og ESEF blir rapporten ikke bare et mer komplett regnskapsdokument, den blir også en enda tydeligere plattform for å vise hvordan selskapet skaper verdi for både eiere, ansatte og samfunnet.

For oss handler årsrapport fortsatt om kommunikasjon. Til tross for mye og til dels komplisert innhold, sørger vi for at årsrapporten fortsatt blir et kommunikasjonsverktøy som bygger tillit, engasjement og merkevare.

👉 Les mer om valget mellom trykket og digital årsrapport