Å utarbeide en årsrapport eller bærekraftsrapport er en omfattende prosess, med mange bidragsytere, store mengder informasjon og frister som ikke kan flyttes. Færd har lang erfaring med å utvikle slike rapporter. Her deler vi noen av rådene vi mener er viktigst for å få både prosessen og sluttresultatet til å bli godt.
Årsrapporten skal gi et helhetlig bilde av virksomheten gjennom året, både økonomisk og strategisk. For børsnoterte selskaper, og noen større selskaper, er den lovpålagt, men også andre små og mellomstore bedrifter kan ha stor verdi av en rapport som er profesjonelt utarbeidet og godt presentert.
Et godt design er avgjørende. Dette handler ikke bare om å skape en visuelt pen rapport, men om å gjøre innholdet tilgjengelig, forståelig og troverdig. En årsrapport rommer mye informasjon, og uten en god struktur kan den fort oppleves tung å lese.
Gjennom god bruk av typografi, farger, grafikk og bilder blir komplekse talloppstillinger mer oversiktlige, viktige budskap løftes frem og helheten fremstår mer profesjonelt. En god årsrapport eller bærekraftsrapport bygger både tillit og merkevare.
👉 Les mer om hvor viktig godt design er for årsrapporter
Arbeidet med års- og bærekraftsrapporter dreier seg i stor grad om detaljer – og å ha kontroll på disse. Store deler av prosessen handler om å samle inn informasjon, koordinere bidragsytere, tilrettelegge for foto, illustrasjoner og trykk, lese korrektur og ikke minst sikre fremdrift og tidsfrister blant mange involverte.
– Vår oppgave er ikke bare å gi rapporten et tiltalende og tidsriktig design som fremhever innholdet, det handler like mye om å sørge for gode prosesser for å styre prosjektet i mål. Vi er supernøye, holder stålkontroll på alle detaljer og frister, og rigger oss for å være fleksible, sier B2B-rådgiver i Færd, Sally Graham.
👉 6 ting du bør tenke på i årsrapport-jobbing
B2B-rådgiver i Færd, Sally Graham, deler tips og råd om å utarbeide årsrapport og bærekraftsrapport.
Kravene til års- og bærekraftsrapportering har endret seg mye de siste årene og det skjer fortsatt mye. De første norske virksomhetene rapporterer allerede etter CSRD og ESRS, samtidig som EU har vedtatt forenklinger som innebærer at færre virksomheter vil omfattes fremover. For børsnoterte selskaper gjelder det i tillegg egne krav til elektronisk rapportering gjennom ESEF.
For oss som kommunikasjonsbyrå, handler det fortsatt om å hjelpe selskaper til å gjøre rapportene forståelige, oversiktlige og engasjerende, også når de blir komplekse på grunn av nye direktiver og standarder.
👉 Les mer i vår artikkel: Hva betyr nye rapporteringskrav for årsrapporter – og hvordan påvirker det kommunikasjonen?
Når prosjekter, mennesker og historier får plass i årsrapporten, blir den mer enn en oppstilling av tall og tabeller. Historiene i rapporten kan deles videre som artikler, nyhetssaker eller innlegg i sosiale medier, slik at rapporten også blir et aktivt kommunikasjonsverktøy.
– Vi tilstreber hele tiden å gi oppdragsgiver en rapport som engasjerer flere enn kun de som er opptatt av den finansielle informasjonen. Det kan være å løfte frem viktige prosjekter eller medarbeidere som har bidratt til gode resultater gjennom året. Slik blir rapporten en kilde til både intern stolthet og ekstern synlighet, ikke bare et dokument for myndighetene og styrerommet, men også for pauserommet, påpeker Graham.
👉 Les mer om hvordan gjøre årsrapporter til et aktivt kommunikasjonsverktøy
En årsrapport trenger ikke lenger være den store, innbundne trykksaken mange forbinder med årsrapportering. I dag publiseres rapporter gjerne som PDF, som egne digitale rapporter eller nettsider, og noen velger en kombinasjon av digitale og trykte formater.
Digitale løsninger gjør innholdet enklere å finne, søke i og dele. For enkelte børsnoterte virksomheter gjelder det også egne tekniske krav til elektronisk rapportering gjennom ESEF.
Likevel velger noen virksomheter fortsatt å produsere en trykket rapport. Det kan gi en annen leseopplevelse og fungere godt når rapporten inneholder mye redaksjonelt og visuelt innhold. Valget bør derfor først og fremst handle om målgruppe, bruk og hva rapporten skal oppnå.
👉 Les mer om valget mellom trykte eller digitale årsrapporter
Hvert år fra desember til mai er mange i Færd engasjert med å utarbeide års- og bærekraftrapporter for store som små, børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper.
Vi leverer års- og bærekraftrapporter på norsk og engelsk, og både til trykk og digitale flater. Vi har blant annet gjort oppdrag for virksomheter som Borregaard, Höegh Evi, Mantena, DNK og Cefor. Vi samarbeider tett med virksomhetens egne fagmiljøer og revisorer om å gjøre det ferdige innholdet strukturert, forståelig og godt kommunisert.
I arbeidet med årsrapporter bistår Færd med:
Få jevnlig tips og artikler om kommunikasjon og synlighet rett i innboksen din. Som abonnent får du også invitasjoner til våre frokostmøter.